«Quo vadis?» betyr, som kjent(?), «hvor går du hen?». Det kan jo være hvor som helst, men brukes ofte om noe som kan å gå skeivt og ille. I denne sammenheng, for eksempel bygging av nye undervisningsbygg. For hva skal vi med enda flere slike bygg når antall personer i undervisningsmoden alder faktisk synker – da holder det vel med de byggene vi allerede har?
Heldigvis ser det ikke ut til å bli helt stopp likevel. I Prognosesenterets pågående analyse av byggeaktiviteten mot 2030 har vi prøvd å finne behovet for nye undervisningsbygg når antall personer som går i barnehage, på skole og universitet utvikler seg som antatt i SSBs befolkningsframskrivinger (i vår verden er også barnehager undervisningsbygg). Jamfør figuren under, som viser vekst og fall i antall personer mellom 0 og 27 år de siste 15 årene samt framskrivninger mot 2030. MMMM er SSBs hovedalternativ, og MMML er alternativet med lav netto innvandring. De andre M-ene står for fruktbarhet, levealder og innenlandsk mobilitet. Øvre aldersgrense er litt tilfeldig satt til 27 år, selv om det fortsatt er noen som er i full gang med studiene etter dette.
Som figuren viser, gikk veksten i antall personer i denne kohorten fra positiv til negativ i 2017. For bare 10–12 år siden var det en årlig økning på over 20 000 personer. Nå er det en nedgang på over 10 000 – og nedgangen fortsetter helt til 2030. Exit nye undervisningsbygg, altså … en byggesektor hvor det årlig har blitt satt i gang mellom 300’ og 500’ kvm de siste 20 årene. Dette er så mye som 10–15 % av samlet igangsetting av andre bygg enn boligbygg.
Når vi konverterer endring i antall personer i denne kohorten til endring i samlet arealbehov, blir nedgang heldigvis mindre dramatisk. Dette skyldes at stadig flere tar høyere utdanning. Selv om det er nedgang også i «studentaldersgruppen», blir det stadig flere studenter, både norske og utenlandske. Dessuten er arealet per student mye større enn hos de som er i barnehage eller på skole. Men selv med disse effektene, blir det likevel nedgang i nødvendig undervisningsbyggbestand, jamfør neste figur. Så hvor blir det av nybyggingsbehovet?
Noe av svaret er at det tross alt er noen kommuner hvor befolkningsframskrivingene viser en økning i antall personer fra 0 til 27 år de neste årene, og disse kommunene kan fortsatt ha behov for å øke bestanden av undervisningsbygg.
Sanering
Mesteparten av svaret er likevel sanering. Ifølge SSB saneres mellom 250 og 300 undervisningsbygg hvert år – gjennom rivning, brann og i noen grad naturskader. Resten av svaret er avgang som følge av at for eksempel skolekretser slås sammen, slik at noen skolebygg ikke lenger kan benyttes til undervisningsformål. De konverteres til andre formål, eller blir stående ubrukt.
For å få et mer nøyaktig mål på saneringen, må de 250–300 bygningene som saneres konverteres til kvadratmeter via ulike beregningsmetoder. Når det gjelder annen form for avgang er det nok mer rom for skjønn. Summen av sanering og avgang blir noen hundre tusen kvadratmeter, men neppe nok til å opprettholde dagens takt på bygging av nye undervisningsbygg også de neste 10 årene.